{"id":372,"date":"2025-08-30T04:37:19","date_gmt":"2025-08-30T04:37:19","guid":{"rendered":"https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/?page_id=372"},"modified":"2025-11-04T20:20:02","modified_gmt":"2025-11-04T20:20:02","slug":"boker-books","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/?page_id=372","title":{"rendered":"B\u00f8ker\/Books"},"content":{"rendered":"\n<p><br><br><\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-columns is-layout-flex wp-container-core-columns-is-layout-9d6595d7 wp-block-columns-is-layout-flex\">\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\" style=\"flex-basis:1%\"><\/div>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\" style=\"flex-basis:90%\">\n<p><strong>Bibliografi<\/strong> <strong>\/ Bibliography<\/strong><br><br><strong>Min lille by<\/strong>, 52 miniatyrer (Solum Bokvennen 2023)<br><strong>Kamma\/Emma<\/strong>, roman (Solum Bokvennen 2021)<br><strong>Reise til menneskene<\/strong>, roman (Solum Bokvennen 2017)<br><strong>Einar \u00abPastor\u2019n\u00bb Iversen &#8211; et jazzliv<\/strong>, biografi (Aschehoug 2010)<br><strong>En guide til Oslo Domkirke <\/strong>(Oslo Domkirke 2003)<br><strong>Stemmen<\/strong>, roman (Aschehoug 2001)<br><strong>Spor etter vind<\/strong>, roman (Aschehoug 1996)<br><strong>Heksesm\u00f8r<\/strong>, noveller (Aschehoug 1992)<br><strong>Fiskens ansikt<\/strong>, noveller (Aschehoug 1989)<\/p>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\"\/>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-media-text is-stacked-on-mobile\" style=\"grid-template-columns:15% auto\"><figure class=\"wp-block-media-text__media\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"450\" height=\"707\" src=\"https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/Skjermbilde-2024-10-03-100930.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-20 size-full\" srcset=\"https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/Skjermbilde-2024-10-03-100930.png 450w, https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/Skjermbilde-2024-10-03-100930-191x300.png 191w\" sizes=\"auto, (max-width: 450px) 100vw, 450px\" \/><\/figure><div class=\"wp-block-media-text__content\">\n<p><a href=\"https:\/\/www.solumbokvennen.no\/products\/min-lille-by?_pos=1&amp;_sid=bd707b341&amp;_ss=r\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\"><strong>Min lille by<\/strong><\/a>, 52 miniatyrer (Solum Bokvennen 2023)<br><em>S\u00e5 bryter innsj\u00f8en gjennom raet etter fem tusen \u00e5r, s\u00e5 graver den omsider ut et gjel og tumler i fjorden under en t\u00e5kesky. En regnbue spennes opp. Laksen og \u00e5len finner en vei inn. \u00d8rreten finner en vei ut. Vi husker kaskadene, vi husker regnbuen. Vi gir navn etter bulderet, etter bruset, etter suset, etter farten, etter fallet. Vi dusjer i de nye vannsl\u00f8rene. Vi bader i de nye kulpene. Vi fisker i den nye elva. Vi bygger en bro. Vi tr\u00e5kker et far. Vi kj\u00f8rer opp en vei. Vi bygger noen hus.<\/em><br><br>52 tekster om barndommens industriby som forsvant, og menneskene som levde der.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-media-text is-stacked-on-mobile\" style=\"grid-template-columns:15% auto\"><figure class=\"wp-block-media-text__media\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"453\" height=\"708\" src=\"https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/Skjermbilde-2025-03-19-215827.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-21 size-full\" srcset=\"https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/Skjermbilde-2025-03-19-215827.png 453w, https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/Skjermbilde-2025-03-19-215827-192x300.png 192w\" sizes=\"auto, (max-width: 453px) 100vw, 453px\" \/><\/figure><div class=\"wp-block-media-text__content\">\n<p><br><a href=\"http:\/\/www.solumbokvennen.no\/products\/kamma-emma?_pos=1&amp;_sid=93e185a11&amp;_ss=r\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\"><strong>Kamma\/Emma<\/strong><\/a>, roman (Solum Bokvennen 2021)<br><em>Kamma og Emma. Kamilla og Emilie. Alltid de to, og alltid i den rekkef\u00f8lgen, selv om Emma er eldst, sytten minutter if\u00f8lge mor, som setter dem til verden i ektesenga hjemme i murvillaen i Eilert Sundts gate, mens h\u00f8stl\u00f8vet daler og grosserer Halvorsen leker sisten i hagen med de fire d\u00f8trene sine, rundt og rundt huset, og h\u00e5per p\u00e5 en gutt denne gangen. I stedet f\u00e5r han to jenter til. Pytt. Han f\u00e5r vel svigers\u00f8nner en dag?<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Tvillingene Kamma og Emma vokser opp i en livlig s\u00f8sterflokk p\u00e5 sju p\u00e5 Oslos beste vestkant. De er sv\u00e6rt ulike, og tett sammenvevde. Romanen f\u00f8lger dem og den store familien gjennom barndom og oppvekst p\u00e5 1920- og 30-tallet, og lange somre i barndommens paradis p\u00e5 Hvaler. S\u00e5 kommer krigen og endrer det meste.<\/p>\n\n\n\n<p>En bredt anlagt slektsroman om fire generasjoner kvinner og deres menn, i pendling mellom Oslos overklassemilj\u00f8 og karrige k\u00e5r p\u00e5 Hvaler. En roman om tiden som g\u00e5r, om alt man f\u00e5r og alt man mister, om klasseforskjeller og sosiale endringer, om krigens omveltende krefter, og om \u00e5 v\u00e6re f\u00f8dt som to.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-media-text is-stacked-on-mobile\" style=\"grid-template-columns:15% auto\"><figure class=\"wp-block-media-text__media\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"600\" height=\"926\" src=\"https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/reise_til_menneskene.webp\" alt=\"\" class=\"wp-image-61 size-full\" srcset=\"https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/reise_til_menneskene.webp 600w, https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/reise_til_menneskene-194x300.webp 194w\" sizes=\"auto, (max-width: 600px) 100vw, 600px\" \/><\/figure><div class=\"wp-block-media-text__content\">\n<p><br><a href=\"https:\/\/www.solumbokvennen.no\/products\/reise-til-menneskene-roman?_pos=1&amp;_psq=Reise+til+menneskene&amp;_ss=e&amp;_v=1.0\"><strong>Reise til menneskene<\/strong><\/a>, roman (Solum Bokvennen 2017)<br><em>Jeg kan begynne med den festen jeg ikke hadde tenkt \u00e5 g\u00e5 p\u00e5, men gikk p\u00e5 likevel, fordi huset var tomt, fordi det var v\u00e5r og regn og knopper som sprakk p\u00e5 alle kvister. Det har g\u00e5tt mange \u00e5r, jeg teller ikke, jeg g\u00e5r hver dag p\u00e5 en jobb jeg verken liker eller misliker, f\u00f8lger s\u00f8nnen min i barnehagen hver morgen, henter ham hver ettermiddag. Han er tre \u00e5r. Jeg elsker ham. Men denne kvelden er han hos faren sin og jeg forlater de stille rommene og g\u00e5r p\u00e5 fest. Jeg drikker for mye og glemmer at jeg har sluttet \u00e5 synge, og ender opp ved pianoet med en musikerfyr som underviser p\u00e5 en eller annen musikkskole, og viser seg \u00e5 ha hele jazzstandardrepertoaret i en hvilken som helst toneart i fingrene. Festen har g\u00e5tt i oppl\u00f8sning for lengst, ingen h\u00f8rer p\u00e5 oss der vi henger over tangentene. &#8211; It begins to tell \u2019round midnight, synger jeg mens Bj\u00f8rn, pianisten, som har drukket enda mer enn meg, legger p\u00e5 de skeiveste bl\u00e5akkordene jeg har h\u00f8rt, til vi knekker sammen i latter. &#8211; I do pretty well til after sundown.Det var ikke mer enn det. Vin. Latter. Bl\u00e5 akkorder.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>En desillusjonert jazzpianist og en sanger som har sluttet \u00e5 synge, reiser til Venezia p\u00e5 en ukes spillejobb. En roman om \u00e5 v\u00e6re fremmed og h\u00f8re til, \u00e5 g\u00e5 seg bort og finne veien, \u00e5 v\u00e6re noen og v\u00e6re ingen, og om musikk.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-media-text is-stacked-on-mobile\" style=\"grid-template-columns:15% auto\"><figure class=\"wp-block-media-text__media\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"480\" height=\"640\" src=\"https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/447777121_1244182830322581_3974229992976768120_n.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-64 size-full\" srcset=\"https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/447777121_1244182830322581_3974229992976768120_n.jpg 480w, https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/447777121_1244182830322581_3974229992976768120_n-225x300.jpg 225w\" sizes=\"auto, (max-width: 480px) 100vw, 480px\" \/><\/figure><div class=\"wp-block-media-text__content\">\n<p><br><strong><a href=\"https:\/\/aschehoug.no\/Hilde_Brunsvik\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">Einar \u00abPastor\u2019n\u00bb Iversen &#8211; et jazzliv<\/a><\/strong>, biografi (Aschehoug 2010)<br>Einar Iversen, f\u00f8dt 1930, var en av Norges f\u00f8rste jazzpiano-helter. Han var prestes\u00f8nnen som ble fanget inn av jazzen da verdenskrigen var over, og ble jazzpianist med tilnavnet Pastor\u2019n. Gjennom mer enn seksti \u00e5r som aktiv musiker spilte han med alle og over alt \u2013 en uvanlig pianobegavelse som smeltet om jazzens ulike stilarter til et s\u00e6regent uttrykk med en personlig klo. Han var profesjonell musiker siden tidlig femtitall, men tilh\u00f8rte en generasjon som ikke kunne leve av jazzen alene. Levebr\u00f8det kom fra restauranter og teatre i Oslo og resten av landet.<\/p>\n\n\n\n<p>Gjennom samtaler over flere \u00e5r kom Hilde Brunsvik pianisten n\u00e6r og skapte sitt kunstnerportrett av mannen, musikken, tida.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-media-text is-stacked-on-mobile\" style=\"grid-template-columns:15% auto\"><figure class=\"wp-block-media-text__media\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"451\" height=\"702\" src=\"https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/en-guide.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-773 size-full\" srcset=\"https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/en-guide.png 451w, https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/en-guide-193x300.png 193w\" sizes=\"auto, (max-width: 451px) 100vw, 451px\" \/><\/figure><div class=\"wp-block-media-text__content\">\n<p><br><strong>En guide til Oslo Domkirke <\/strong>(Oslo Domkirke 2003)<br><em>Oslo Domkirke sto ferdig i 1697, som den tredje av byens domkirker. Men domkirkens historie i Oslo strekker seg mer enn ni hundre \u00e5r bakover i tid, til tidlig 1100-tallet og middelalderbyen Oslo. Ingen institusjon har lengre felles historie med byen.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>En veiviser til stort og sm\u00e5tt i det historiske bygget.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-media-text is-stacked-on-mobile\" style=\"grid-template-columns:15% auto\"><figure class=\"wp-block-media-text__media\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"276\" height=\"450\" src=\"https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/stemmen.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-67 size-full\" srcset=\"https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/stemmen.jpg 276w, https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/stemmen-184x300.jpg 184w\" sizes=\"auto, (max-width: 276px) 100vw, 276px\" \/><\/figure><div class=\"wp-block-media-text__content\">\n<p><br><strong>Stemmen<\/strong>, roman (Aschehoug 2001)<br><em>Han s\u00e5 meg f\u00f8r jeg s\u00e5 ham. Men senere skulle han si at han aldri hadde f\u00f8lt seg s\u00e5 sett, s\u00e5 gransket. Ingen hadde satt et s\u00e5nt blikk i meg f\u00f8r. Jeg falt helt ut av samtalen.<\/em><br><em><br>Et \u00f8yeblikk. Det var ikke mer enn det. Nesten ingenting.<\/em><br><br><em>Jeg satt p\u00e5 en utekaf\u00e9 med en avis i hendene og utsikt til torget. Jeg var ute til lunsj. Det var en hverdag i slutten av august. Jeg hadde ingen anelse om at den var i ferd med \u00e5 kaste om p\u00e5 livet mitt.<\/em><\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-media-text is-stacked-on-mobile\" style=\"grid-template-columns:15% auto\"><figure class=\"wp-block-media-text__media\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"624\" height=\"1024\" src=\"https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/568112.bilde_.1327518102.x.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-70 size-full\" srcset=\"https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/568112.bilde_.1327518102.x.jpg 624w, https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/568112.bilde_.1327518102.x-183x300.jpg 183w\" sizes=\"auto, (max-width: 624px) 100vw, 624px\" \/><\/figure><div class=\"wp-block-media-text__content\">\n<p><br><strong>Spor etter vind<\/strong>, roman (Aschehoug 1996)<br><em>N\u00e5r v\u00e5ren kom satte mennene jernet i jorda og pl\u00f8yde de nakne markene med sterke hender. Dette var det f\u00f8rste jeg skrev, det f\u00f8rste jeg kan huske bestemor fortalte. Jeg var fem-seks \u00e5r og kunne tydelig se det for meg, hesten foran plogen, mennene i de side bl\u00e5buksene og tunge st\u00f8vlene, det skarpe v\u00e5rlyset som veltet ned fra himmelen og utover \u00e5kerlappene.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>En roman i spenningen mellom n\u00e5tid, fortid og urtid, mellom det bevisste og det ubevisste, det mannlige og det kvinnelige, skrevet med pust av vind, lukt av jord og med f\u00f8lelsen av granitt i h\u00e5ndflatene.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-media-text is-stacked-on-mobile\" style=\"grid-template-columns:15% auto\"><figure class=\"wp-block-media-text__media\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"605\" height=\"960\" src=\"https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/image_98587.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-73 size-full\" srcset=\"https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/image_98587.jpg 605w, https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/image_98587-189x300.jpg 189w\" sizes=\"auto, (max-width: 605px) 100vw, 605px\" \/><\/figure><div class=\"wp-block-media-text__content\">\n<p><br><strong>Heksesm\u00f8r<\/strong>, noveller (Aschehoug 1992)<br><em>Lukta av syriner minner meg altid om Torbj\u00f8rn. Torbj\u00f8rn var farlig og vakker, og den v\u00e5ren han var ni og jeg sju lekte vi spennende leker i syrinbuskene nederst i hagen. Det spilte ingen rolle at han leste d\u00e5rligere enn meg og enn\u00e5 ikke kunne tregangen, og bodde i et av de gamle og umalte husene bak bensinstasjonen. Torbj\u00f8rn smilte skjevt og jeg kr\u00f8p etter ham inn i halvm\u00f8rket under syrinbuskene.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Hekser kjerner ikke sm\u00f8ret sitt selv, de stjeler det heller fra godtfolk som deg og meg. Men p\u00e5 vei hjem fra tjuvtokt mister de alltid en klump av det stj\u00e5lne sm\u00f8ret. Dette forteller gammel folketro om heksesm\u00f8r, en gul, glinsende slimsopp.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-media-text is-stacked-on-mobile\" style=\"grid-template-columns:15% auto\"><figure class=\"wp-block-media-text__media\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"420\" height=\"667\" src=\"https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/p6f52f4fca5303577d93d15630bed9079.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-76 size-full\" srcset=\"https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/p6f52f4fca5303577d93d15630bed9079.jpg 420w, https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/p6f52f4fca5303577d93d15630bed9079-189x300.jpg 189w\" sizes=\"auto, (max-width: 420px) 100vw, 420px\" \/><\/figure><div class=\"wp-block-media-text__content\">\n<p><strong>Fiskens ansikt<\/strong>, noveller (Aschehoug 1989)<br><em>Hvem kan se fiskens ansikt? Sp\u00f8r m\u00e5nen n\u00e5r hun vokser, sp\u00f8r tidevannet som teller Jordas omdreininger. For havet synger dag og natt. Jeg h\u00f8rer, jeg kaster meg mot glassveggen, sl\u00e5r og sl\u00e5r. Du er n\u00e6r. Jeg ser deg nesten.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>En vakker, sensuell novellesamling preget av forfatterens egentone og billedrikdom.<br><\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<p class=\"has-text-align-left\"><br><br><\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Bibliografi \/ BibliographyMin lille by, 52 miniatyrer (Solum Bokvennen 2023)Kamma\/Emma, roman (Solum Bokvennen [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"page-templates\/full-width-page.php","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-372","page","type-page","status-publish","hentry"],"aioseo_notices":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/372","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=372"}],"version-history":[{"count":20,"href":"https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/372\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1075,"href":"https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/372\/revisions\/1075"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.hildebrunsvik.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=372"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}